Johannesjakken til minstemann

I fjor sommer strikket jeg Johannesjakke til Junior. Da var minstemann ganske så tydelig på at sånn jakke ville han også ha. Og når guttene ytrer ønske om strikkeklær så er det jo bare å strikke.
Minstemann fikk se på fargepakkene som Pickles hadde, og valgte selv ut pakken med disse tre fargene.

Friske og glade farger! 

 

 

Fargene likte jeg veldig godt, så jeg startet på med frisk mot, og strikket ivei, spent på hvordan fargene ble sammen.

Fargene funker godt sammen!

 Men så skjedde det som så ofte skjer... Nemlig at jeg går litt lei!!
Jeg hadde fått en formening om hvordan dette ble, og siden jeg nettopp hadde strikket en sånn jakke i andre farger, så måtte jeg bare strikke noe annet.
Jakken havnet stadig lengre nedi strikkekurva, og andre ting ble valgt framfor denne hver gang jeg skulle strikke.

Så byttet jeg jobb! Det ble redningen for denne jakken, for den trivelige dama jeg går vakter sammen med, er en ihuga strikkerske. Så nå ble det pausestrikking hver dag, og ved å putte denne i veska, hadde jeg jo ikke noe valg, skulle jeg strikke, måtte jeg strikke på denne! Og jammen gikk det ikke framover...

Den ble prioritert som pausestrikk innimellom adventsstrikkinga, og i romjul var det denne jeg strikket på. Skulle den passe minstemann, så måtte den bli ferdig!
Og i starten av januar ble jakka endelig ferdig, til minstemann sin store glede!

Ferdig!!

Jakka passer akkurat, så nå er det bare å bruke den i tida framover, før den blir for liten. Minstemann er jo ikke så liten lenger, han vokser jo stadig, og klesstørrelsene raser avgårde.