Jeg har sendt en venneforespørsel...

...til symaskina!! 

 

Jeg har alltid vært litt misunnelig på de som kan å sy! Jeg skulle gjerne har kunnet å sy jeg også, men så var det dette med tålmodighet da... 

Det pleier stort sett å starte bra, men så skjærer det seg underveis. 

Egentlig er det vel ikke tålmodigheten som er problemet, for jeg er jo stort sett tålmodig, men er eller vel heller det at jeg skulle vært ferdig før jeg startet!! Og da er jeg ikke alltid like nøye med å stryke stoffene, klippe snorrett osv...

Men det henger kanskje sammen med tålmodighet? 

Uansett, innimellom gjør jeg noen forsøk, og nå har jeg en sånn runde igjen. Denne gangen er det enkle nett jeg prøver meg på, for å ha strikketøyet mitt i. Jeg får jo aldri nok sånne nett, siden jeg får nye strikkeprosjekter hele tiden! 

Så langt har jeg sydd 2, og har tanker om noen flere, så skal jeg se om jeg får ut bilde etter hvert også! 

Men nå skal jeg finne noen mønster på strikkede blonder til mamma, før jeg går tilbake til symaskina! 

Ha en flott mandag der ute! 

-Annette-

...Jeg kan sy...

Jeg og symaskina har aldri hatt noe nært og godt forhold. Det er vært sånn at jeg har styrt unna så langt det har latt seg gjøre.

Men så en dag jeg satt og surfet litt var innom bloggen til Pinneguri. Der hadde hun lagt ut en link til en blogg, Pink Penguin, med en god forklaring på hvordan man syr sånne tosidige tøyposer. Teksten var grei å forstå, og bildene var gode illustrasjoner. Jeg ble så inspirert at jeg måtte bare prøve!

Wow!
Jeg skulle prøve å sy.

Så da tok jeg fram symaskina og stoffrestelageret mitt. Ja, jeg har faktisk en del stoff. Jeg har kjøpt noen sånne poser med rester til en slikk og ingenting på Stoff og Stil.

Og så var jeg igang. Så i løpet av en lørdagskveld og en søndag morgen hadde jeg sydd ikke mindre enn 4 poser. Mer og mer vellykket for hvert forsøk ;)

 

Og jammen har jeg ikke stoff og planer om mange flere :) 

Og alle fire er allerede tatt i bruk.